Kontorutbyggingen 2010-2011

Se egen side.

 Biskopens julehilsen 2011:

MIDT I VÅR VIRKELIGHET

Det er sterke kontraster i ”Juleevangeliet” slik Lukas forteller det. På den ene siden har vi keiseren og hans maktapparat, på den andre siden tømmermannen Josef, den unge Maria og det lille barnet. Avstanden er lang fra keiserpalasset i Roma til grotten i Betlehem. Samtidig er der englene synger om barnet og om fred på jorden.

Gud er en forunderlig Gud. Det må ha vært kummerlig og strevsomt for Maria. 17 mil til fots eller på en eselrygg - og høygravid! Deretter bekymringen for et sted å føde barnet. Det skjer i en kald grotte, og barnet legges i en krybbe! Hvem av oss hadde ønsket en slik start på livet for vår førstefødte!

Juleevangeliet har sine kontraster. Det har også våre liv. Julegater og vakre fasader tar ikke bort skuffelser og svik, sykdom og sorg, forhåpninger som ikke ble innfridd, det som gikk i stykker. Vår verden preges også av kontraster. I disse dager strever familier i vårt eget Europa med å finne et sted å bo, og vi oppdager: det rike Europa har et voksende antall fattige.

Det er i denne virkeligheten Guds Sønn kommer oss i møte. Jul er at Gud har sett vår sårbarhet og fattigdom, våre fall og nederlag - og handlet! Derfor er jul ny glede - gleden over at Gud har tatt steget inn i vår verden. Guds Sønn tok bolig blant vanlige mennesker, delte vår nød og smerte, våre lengsler, skuffelser og svik.

Julenatt i Betlehem var blottet for pynt og stas! I hvert fall nesten! Fødestuen var kald og skitten, og barnet ble lagt i en krybbe, et mattrau for dyr. Men engler ble sendt for å hylle barnet og kalle mennesker til å komme og se: gjeterne på marken, vismennene fra Østerland.

I julen er det vi som kalles til å komme. Vi kalles bort fra alt det andre som krever tid, krefter og anstrengelser til å stoppe opp og møte barnet. I julen får vi på nytt la ham komme inn i våre liv. I 2.Korinterbrev står det: For deres skyld ble han fattig da han var rik, for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom. (2.Kor.9.8)

Det gir perspektiv for høytiden! Han som var hos sin himmelske Far og hadde alt, ble født som oss og lagt i en krybbe. Korset som ventet ham, var den ytterste konsekvens av hans fattigdom og fornedrelse. Det var veien han måtte gå for å gjøre oss rike på det som varer: syndenes forlatelse, evig liv, en ny kjærlighet som bærer og vi skal få dele med andre.

Det gir perspektiver for julen i våre kontrastfylte liv og vår kontrastfylte verden. Vi strever med våre liv og med avmakten, at vi ikke holder mål og at så mye i livet kan gå i stykker. Vi hører ropet fra fattige. Jul er at Gud har sett vår sårbarhet og fattigdom, våre fall og nederlag - og handlet! Derfor gav han oss Jesusbarnet! Barnet som kom med liv, lys og håp. Velsignet julehøytid!

Advent 2011

Ole Chr M Kvarme

Biskop i Oslo

Kirkens glassdører

Fra 4. mars 2011 har kirkens hoveddører i glass og patinert kobber fått tilbake sin opprinnelige funksjon, slik at man kan se inn i kirken fra Bygdøy allé. Når det er mørkt, går blikket til Per Vigelands belyste alterbilde av Kristus fremme i kirken, og det øvrige alterpartiet. Sammen med belysningen av glassmaleriene ut mot gaten blir kirken dermed til en stille preken.

Glassdørene skriver seg fra 1973, men siden tredørene innenfor i flere år gjerne har vært holdt lukket, har poenget med glassdørene blitt borte. Idéen til slike dører skal tidligere sokneprest Asle Enger ha fått i Tyskland. Ved innvielsen av dørene under gudstjenesten søndag 28. januar 1973 fortalte han om hvordan slike dører også var blitt en realitet i Frogner kirke:

     "Under bispevisitasen i fjor vår var vi innbudt til besøk hos dr. Birkelis venn, skipsreder m.m. Sigval Bergesen d.y. Skipsrederen, biskopen - Gud velsigne og bevare den edle og høyverdige vennen! -og jeg stod utenfor. Jeg beundret de praktfulle glassdørene.  Og det merket Sigval Bergesen d.y. og spurte om jeg var interessert. Da jeg fortalte at jeg lenge hadde ønsket å kunne få glassdører i Frogner kirke, sa skipsrederen elskverdig: ’Sett i gang. Jeg betaler!’ Dermed begynte eventyret å bli til virkelighet. Det tok litt tid før vi kom frem til dagen i dag. Men det måtte passeres mange instanser og godkjennes av mange før man endelig kunne begynne på selve arbeidet med dørene." (Frogner menighetsblad mars 1973)

     Dørene er tegnet av kunstneren Harald Borg. Han var leder av kunstavdelingen hos glassmester Finn Hansen A/S. Arbeidet er utført av samme firma. Borg hadde erfaring som kirkekunstner gjennom glassmalerier i flere norske kirker. Som en kommentar til utformingen av dørene ble det i menighetsbladet sitert fra boken "Kristne symboler" av J. Ursin: "Den opprettstående Y viser menneskesjelene, som fra de tidligste tider hungret og tørstet efter syndernes forlatelse, frelse og fred. Det er de utstrakte armer som må ha hjelp og som venter sin hjelp fra oven." Overarkitekt Rolf Tønsager i Oslo kommune var sammen med kirkevergen involvert i arbeidet med å få godkjent dørene. Tønsager hadde tidligere tegnet kirkens kontortilbygg, som stod ferdig i 1966. Han var også arkitekt for innredningsarbeidene da kirken ble pusset opp i 1962.

Asle Enger var dypt engasjert når det gjaldt hensikten med dørene. Det handlet langt fra bare om estetiske hensyn: "Tanken med disse dører er å presentere Kirken for de kirkefremmede. Hver natt går de tusener forbi Frogner kirke om natten. Kirken ligger der, stille og mørk. Ingen ser den. Fra nå av skal det lyse ut gjennom glassdørene: Her er Guds hus! Og den som går bort, vil kunne se helt opp til alteret som skal ligge i lys, likesom også gullmosaikken bak alteret skal skinne og lyse. Når dertil kommer at vi allerede i noen år har hatt lys innenfra på de tre monumentale glassmalerier over orgelgalleriet, slik at disse kan sees fra gaten, er vi begynt å gjøre oppmerksom på, for de mange nattevandrere i Bygdø allé, at her ligger Guds hus. Og det er Guds tilbud om frelse for en verden som holder på å forgå i sin egen forurensning. Frogner kirke er med disse inngangsdører blitt en severdighet."

Frogner menighetsråd har en tid ønsket å få dørenes opprinnelige funksjon tilbake. Og etter å ha samrådd seg med bygg- og vedlikeholdsavdelingen i Kirkelig fellesråd gjorde menighetsrådet 2. mars 2011 følgende vedtak: "Som normalordning skal det være innsyn til kirkerommet gjennom glassdørene, slik det ble lagt opp til da dørene ble godkjent og innviet i 1973."

(Klikk på nattbildene for større versjoner av dem.)

Til toppen