Frogner menighets grenser
Etter at Frogner menighet (sokn) med virkning fra 15. februar 2011
ble utvidet med store deler av Domkirkens menighet, er grensene
slik:
Fra utløpet av Frognerelva i Frognerkilen (ved
krysset Dronning Blancas vei, Bygdøy allé, Sjølystveien) til krysset
Drammensveien/Madserud allé, derfra følger grensen Frognerelva til
gangbro ved Halvdan Svartes gate 50, videre Halvdan Svartes gate til
Frogner plass, Kirkeveien til Gyldenløves gate, denne til
Colbjørnsens gate, Colbjørnsens gate til Parkveien (Slottsparken).
Derfra følges Parkveien til Henrik Ibsens gate, denne til Arbins
gate, Arbins gate til Løkkeveien, denne til Ruseløkkveien,
Ruseløkkveien til Cort Adelers gate, denne til Munkedamsveien, denne
til Dronning Mauds gate, Dronning Mauds gate til Vestbaneplassen,
derfra ut i sjøen. Både Aker brygge og Tjuvholmen inngår nå i
Frogner sokn; tidligere gikk soknegrensen mellom Aker brygge
(tilhørte da Domkirkens sokn) og Tjuvholmen-området (Frogner også
tidligere). Filipstad med sine store utbyggingsplaner tilhører
Frogner.
Vil du være kirkevert i Frogner kirke?
Det er behov for flere frivillige
medarbeidere i forbindelse med gudstjenestene, særlig gjelder dette
om noen kan tenke seg å være
kirkeverter. Det innebærer å møte opp senest kl. 10.30 og
ta imot folk som kommer til gudstjenesten, dele ut salmebøker,
foruten enkelte andre oppgaver. Man gjør ikke dette hver søndag,
men følger en plan som settes opp av menighetsforvalter. Det er to
kirkeverter på hver gudstjeneste. Hvis noen som ikke har vært
engasjert i dette før, kan tenke seg en slik oppgave eller høre mer
om hva oppgaven består i, kan de ta kontakt med menighetsforvalter
eller en av de andre på menighetskontoret.
Menighetskontoret i midlertidige lokaler
I byggeperioden for det nye kontortilbygget holder menighetskontoret til i Kirkestuen, Bygdøy allé
38 (ved siden av Frogner kirke).
Les mer om kontortilbygget og dets lange
forhistorie.
Nytt oppkok av gammal kjendisgraut
I begynnelsen av september 2010 boblet det friskt i enkelte kjendismedier, slik som
da Dagbladet skrev: "Det var høy glamfaktor da Terje Schrøder fra Great
Garlic Girls gikk til alters for å gifte seg med den italienske artisten
Paulo Tuci i Frogner kirke i Oslo i går." Sommeren 2011 fortalte Se og Hør og
TV2 og sikkert flere at "Great Garlic-kjendisen" som stod "hvit
brud" da han "giftet seg" med Paulo Tuci i Frogner kirke, nå skulle
skilles. Og i begynnelsen av september 2011 hevder italieneren overfor
TV2 at "Norges største homobryllup var et PR-stunt".
Det er ikke vår sak å mene noe om det som skjedde i
Frogner kirke, var et PR-stunt eller alvorlig ment fra begge parter. Men
siden denne mediebegivenheten nå kommer opp igjen med Frogner kirke
som et viktig element, kan det være grunn til å gjenta det som ble
skrevet på nettstedet frognerkirke.no om
dette i september 2010: Det var ingen som giftet seg. Det var snakk om
en forbønnshandling for et homofilt par som tidligere hadde inngått
borgerlig ekteskap. Bispemøtet åpnet for slike forbønnshandlinger i
januar 2008. I samsvar med dette vedtok Frogner menighetsråd i
forbindelse med en slik sak senere i 2008 at kirken kan benyttes til
forbønnshandlinger av denne art hvis man er bosatt i Frogner menighet,
og dersom liturgien ikke har karakter av en ekteskapsinngåelse. I tråd
med dette ble kirken åpnet for en forbønnshandling sist lørdag. Men
ingen giftet seg. Forrettende prest var Einar Gelius.
At de to ikke giftet seg i Frogner kirke, er
visst vanskelig å forstå for enkelte journalister. Hvis det da ikke er
ordet "forbønnshandling" som blir for langt å skrive.
|
|
Biskopens julehilsen
2011:
MIDT I VÅR VIRKELIGHET
Det er sterke kontraster i ”Juleevangeliet” slik Lukas forteller
det. På den ene siden har vi keiseren og hans maktapparat, på den
andre siden tømmermannen Josef, den unge Maria og det lille barnet.
Avstanden er lang fra keiserpalasset i Roma til grotten i Betlehem.
Samtidig er der englene synger om barnet og om fred på jorden.
Gud er en forunderlig Gud. Det må ha vært kummerlig og strevsomt for
Maria. 17 mil til fots eller på en eselrygg - og høygravid! Deretter
bekymringen for et sted å føde barnet. Det skjer i en kald grotte,
og barnet legges i en krybbe! Hvem av oss hadde ønsket en slik start
på livet for vår førstefødte!
Juleevangeliet har sine kontraster. Det har også våre liv. Julegater
og vakre fasader tar ikke bort skuffelser og svik, sykdom og sorg,
forhåpninger som ikke ble innfridd, det som gikk i stykker. Vår
verden preges også av kontraster. I disse dager strever familier i
vårt eget Europa med å finne et sted å bo, og vi oppdager: det rike
Europa har et voksende antall fattige.
Det er i denne virkeligheten Guds Sønn kommer oss i møte. Jul
er at Gud har sett vår sårbarhet og fattigdom, våre fall og nederlag
- og handlet! Derfor er jul ny glede - gleden over at Gud har tatt
steget inn i vår verden. Guds Sønn tok bolig blant vanlige
mennesker, delte vår nød og smerte, våre lengsler, skuffelser og
svik.
Julenatt i Betlehem var blottet for pynt og stas! I hvert fall
nesten! Fødestuen var kald og skitten, og barnet ble lagt i en
krybbe, et mattrau for dyr. Men engler ble sendt for å hylle barnet
og kalle mennesker til å komme og se: gjeterne på marken, vismennene fra Østerland.
I julen er det vi som kalles til å
komme. Vi kalles bort fra
alt det andre som krever tid, krefter og anstrengelser til å stoppe
opp og møte barnet. I
julen får vi på nytt la ham komme inn i våre liv. I 2.Korinterbrev
står det:
For deres skyld ble han
fattig da han var rik, for at dere skulle bli rike ved hans
fattigdom. (2.Kor.9.8)
Det gir perspektiv for høytiden! Han som var hos sin himmelske Far
og hadde alt, ble født som oss og lagt i en krybbe. Korset som
ventet ham, var den ytterste konsekvens av hans fattigdom og
fornedrelse. Det var veien han måtte gå for å gjøre oss rike på det
som varer: syndenes forlatelse, evig liv, en ny kjærlighet som bærer
og vi skal få dele med andre.
Det gir perspektiver for julen i våre kontrastfylte liv og vår
kontrastfylte verden. Vi strever med våre liv og med avmakten, at vi
ikke holder mål og at så mye i livet kan gå i stykker. Vi hører
ropet fra fattige. Jul er at Gud har sett vår sårbarhet og
fattigdom, våre fall og nederlag - og handlet! Derfor gav han oss
Jesusbarnet! Barnet som kom med liv, lys og håp. Velsignet
julehøytid!
Advent
2011
Ole Chr
M Kvarme
Biskop i
Oslo
Kirkens glassdører

Fra 4. mars 2011 har kirkens hoveddører i glass og patinert kobber fått tilbake
sin opprinnelige funksjon, slik at man kan se inn i kirken fra
Bygdøy allé. Når det er mørkt, går blikket til Per Vigelands belyste
alterbilde av Kristus fremme i kirken, og det øvrige alterpartiet.
Sammen med belysningen av glassmaleriene ut mot gaten blir kirken
dermed til en stille preken.
Glassdørene skriver seg fra 1973, men siden tredørene innenfor i
flere år gjerne har vært holdt lukket, har poenget med glassdørene
blitt borte. Idéen til slike dører skal tidligere sokneprest Asle
Enger ha fått i Tyskland. Ved innvielsen av dørene under
gudstjenesten søndag 28. januar 1973 fortalte han om hvordan slike
dører også var blitt en realitet i Frogner kirke:
"Under bispevisitasen i fjor vår var vi innbudt til besøk hos dr.
Birkelis venn, skipsreder m.m. Sigval Bergesen d.y. Skipsrederen,
biskopen - Gud velsigne og bevare den edle og høyverdige vennen! -og
jeg stod utenfor. Jeg
beundret de praktfulle glassdørene. Og det merket Sigval Bergesen
d.y. og spurte om
jeg var interessert. Da jeg fortalte at jeg lenge hadde ønsket å
kunne få glassdører i Frogner kirke, sa skipsrederen elskverdig:
’Sett i gang. Jeg betaler!’ Dermed begynte eventyret å bli til
virkelighet. Det tok litt tid før vi kom frem til dagen i dag. Men
det måtte passeres mange instanser og godkjennes av mange før man
endelig kunne begynne på selve arbeidet med dørene." (Frogner
menighetsblad mars 1973)
Dørene
er tegnet av kunstneren Harald Borg. Han var leder av
kunstavdelingen hos glassmester Finn Hansen A/S. Arbeidet er utført
av samme firma. Borg hadde erfaring som kirkekunstner gjennom
glassmalerier i flere norske kirker. Som en kommentar til
utformingen av dørene ble det i menighetsbladet sitert fra boken
"Kristne symboler" av J. Ursin: "Den opprettstående Y viser
menneskesjelene, som fra de tidligste tider hungret og tørstet efter
syndernes forlatelse, frelse og fred. Det er de utstrakte armer som
må ha hjelp og som venter sin hjelp fra oven." Overarkitekt Rolf
Tønsager i Oslo kommune var sammen med kirkevergen involvert i
arbeidet med å få godkjent dørene. Tønsager hadde tidligere tegnet
kirkens kontortilbygg, som stod ferdig i 1966. Han var også arkitekt for innredningsarbeidene da kirken
ble pusset opp i 1962.
Asle
Enger var dypt engasjert når det gjaldt hensikten med dørene. Det
handlet langt fra bare om estetiske hensyn:
"Tanken med disse dører er å presentere Kirken for de
kirkefremmede. Hver natt går de tusener forbi Frogner kirke om
natten. Kirken ligger der, stille og mørk. Ingen ser den. Fra nå av
skal det lyse ut gjennom glassdørene: Her er Guds hus! Og den som
går bort, vil kunne se helt opp til alteret som skal ligge i lys,
likesom også gullmosaikken bak alteret skal skinne og lyse. Når
dertil kommer at vi allerede i noen år har hatt lys innenfra på de
tre monumentale glassmalerier over orgelgalleriet, slik at disse kan
sees fra gaten, er vi begynt å gjøre oppmerksom på, for de mange
nattevandrere i Bygdø allé, at her ligger Guds hus. Og det er Guds
tilbud om frelse for en verden som holder på å forgå i sin egen
forurensning. Frogner kirke er med disse inngangsdører blitt en
severdighet."

Frogner menighetsråd har en tid ønsket å få dørenes opprinnelige
funksjon tilbake. Og etter å ha samrådd seg med bygg- og
vedlikeholdsavdelingen i Kirkelig fellesråd gjorde menighetsrådet 2.
mars 2011 følgende vedtak: "Som normalordning skal det være
innsyn til kirkerommet gjennom glassdørene, slik det ble lagt opp
til da dørene ble godkjent og innviet i 1973."
(Klikk på nattbildene for større versjoner av dem.)
|