Åpningssiden med hovedmeny   Aktuelt   Ansatte   Barn, ungdom   Diakoni
Gudstjeneste    Kalender (hva skjer?)   Menighetsrådet   Musikk   Pekere
   
   

Preken i Frogner kirke søndag 1. mai 2005 ved kapellan Rut Ugland

 
         
 
 

 

 

 

Dette hellige evangelium står skrevet i Joh. 16, 23-28.

 

Gudstjenestedagen i dag har to mulige agender: 1. mai eller 5. søndag etter påske.

Her i Frogner kirke har vi ingen tradisjon for å markere 1. mai. Og det er selvsagt ikke uten grunn. 1. mai har tradisjonelt vært en dag for å markere arbeidsfolks krav og saker. Og Frogner har som kjent aldri vært noe typisk arbeiderstrøk…

Men mange steder - både her i Oslo og andre steder rundt i landet – har 1. mai også vært en viktig kirkedag. Det har vært viktig å bringe arbeidsfolks kamp for rettferdighet, lønn og sosiale goder inn i kirkens rom. Og, ikke minst har det vært viktig for kirken selv å markere at den er opptatt av sosiale og samfunnsmessige spørsmål – også dem som har en politisk brodd i seg!

Kirken har jo i mange sammenhenger blitt beskyldt for å verne om konservative og undertrykkende strukturer og systemer. Og om vi ser tilbake på kirkens historie – både her i landet og ellers i Europa – vil vi nok oppdage at mye av denne kritikken er berettiget.

Kirken har ikke vært blant dem som har stått i første rekke for å skape sosial forandring og omveltning. Og den radikale delen av arbeiderbevegelsen vil nok kunne fortelle om atskillig motstand fra kirkelig hold når den kjempet gjennom viktige sosiale merkesaker i løpet av det forrige århundret – sosiale goder som vi alle uavhengig av politisk ståsted i dag nyter godt av.

Makteliten i kirken – både den katolske og reformerte – har vært redd for den politisk radikale siden av det kristne evangeliet! Og slik har kirken tradisjonelt sett aldri gått i spann med de revolusjonære – men tvert imot sett på dem som en trussel og fare. I grunnen er det et paradoks at det har blitt slik. For det er jo ingen tvil om at Jesus var radikal i sitt budskap. Så radikal at de etablerte faktisk måtte kvitte seg med ham. I sin fremstilling av Jesu liv har kirken tradisjonelt vært så opptatt av Jesu rent frelseshistoriske betydning at den ofte har glemt eller fortiet den politiske sprengkraften som Jesu lære hadde.

Kirkens forhold til den politisk radikale Jesus er omtrent som det er med sørlendingers forhold til det faktum at Jesus gjorde vann til vin – mi vett det men mi lier det ikkje…!

Å vite noe man helst ikke vil vite, har aldri vært lett – heller ikke for kirken.

Og antagelig er det denne noe schizofrene holdningen som ligger til grunn for at kirkens prekentekster for første mai etter manges mening er så dårlige – eller forsiktige og vage – om vi skal si det litt penere.. Det er tekster som maner til barmhjertighet og ydmykhet – ikke til kamp og forandring.

Så derfor er faktisk teksten for 5. søndag etter påske som vi hørte nå i sted, en vel så egnet 1. mai-prekentekst som den som står oppført på 1. mai.

Be og dere skal få – så deres glede kan være fullkommen! Det måtte da jammen være en av tidenes flotteste 1. mai-paroler.

 

Høyere lønn for trygdede og lavtlønte – fred og rettferdighet for undertrykte – barnehageplass for alle som ønsker det – full likestilling i samfunn og næringsliv – syke- og aldershjemsplass for alle eldre som trenger det –. Alle parolene som i dag bæres gjennom byer og gater – tenk om ordene fra prekenteksten til Johannes hadde fått være hovedparole – og bæres først i toget:

 

Be og dere skal få – så deres glede kan være fullkommen!

 

Og hvem sa at Jesus ikke var radikal..?!

Be og dere skal få – så deres glede kan bli fullkommen.

Mange mennesker har et forhold til bønn. Også langt utenfor dette rommet vil man kunne nikke bekreftende til det. Uavhengig av tro og kristen bevissthet har mange opplevd å søke kontakt med høyere makter for å hente hjelp og styrke – i frykt eller glede. Og slik sett er bønn en erfaring på tvers av religioner og kulturer, politisk ståsted og sosial status.

Når noe viktig har stått på – i livets store beslutninger, eksamener, sykdom, eller rett og slett i omsorg og omtanke for familie og venner – de vi er glad i, – da er det godt å kunne sende ønsker og behov og tanker videre ett sted… Til noe utenfor oss selv – noe som er større og sterkere enn vår egen evne og makt..!

Og jeg er sikker på at dere dåpsforeldre fra første øyeblikk som dere holdt den nyfødte i armene , har takket for barnet som dere har fått – og tenkt – måtte du alltid bli beskyttet mot vold og ondskap! Kjære Gud, pass på barnet mitt! Det er Bønner av dypeste og fineste sort!

 

Be og dere skal få – så deres glede kan være fullkommen.

Dagen i dag minner oss om betydningen av å ville noe – og å kjempe for det!

Dagen i dag minner oss om betydningen av å be. Be for menneskene og verden. Be om rettferdighet og fred. Be om at ondskapen og grådigheten må vike plass for omsorg og nestekjærlighet!

 

 


 


 

 

 

     
Til toppen