Uten å betvile at det ligger gode intensjoner bak Oslo-prosjektets forslag om nye sokne- og prostigrenser, finner menighetsmøtet i Frogner sokn 30. mars 2008 / Frogner menighetsråd i møte 3. april 2008 de foreslåtte endringene lite egnet for formålet. De viktigste innvendingene kan samles i noen punkter:

1. Forslagene springer ikke ut av en konkret behovsanalyse.
   Så omfattende endringer i soknestrukturen må være begrunnet i konkrete vurderinger av hva som måtte fungere mindre tilfredsstillende i det lokale menighetsliv i ulike deler av byen. Videre må det sannsynliggjøres at slike forhold vil bli vesentlig forbedret med en ny soknestruktur. Vi kan ikke se at det er gjort slike vurderinger.
   
   
2. Forslagene vil gjøre det slutt på det kirkelige lokaldemokratiet på menighetsplan.
   Ifølge forslagene skal det som i kirkeloven kalles menighetsråd, ikke lenger velges av og for den lokale menighet knyttet til en kirke, men velges for et storsokn som skal bestå av mange menigheter. For lokalmenigheten skal det i stedet komme "menighetsutvalg" oppnevnt av storsoknets "menighetsråd". Lokalmenigheten mister derved sin demokratiske rett til å velge sitt eget menighetsråd. Det er oppsiktsvekkende at et så radikalt inngrep ikke er mer diskutert i innstillingen. Avstanden til det nye "menighetsrådet" vil bli større for menighetens medlemmer, og muligheten til å påvirke vil bli mindre. Det vil bli enda vanskeligere enn nå å få økt valgdeltakelsen til menighetsrådsvalg. For dem som blir valgt til et slikt felles menighetsråd, blir det vanskeligere å ha innsikt i den enkelte lokalmenighet. De som blir oppnevnt til de lokale "menighetsutvalgene", vil dessuten få en uklar posisjon når det gjelder hva de kan bestemme, og hvem de står ansvarlig overfor.
   
   
3. Forslagenes intensjon om at det i hvert storsokn skal være et kirkelig "fullskala-tilbud", kan i stedet føre til et svekket kirkelig total-tilbud i Oslo.
   Innen storsoknet skal alle få et "fullskala-tilbud" ved at menighetene spesialiserer seg mer. Men den enkelte av dagens menigheter, ofte på størrelse med en vanlig norsk kommune, eller større, vil da lett få et fattigere menighetsliv på de områdene den ikke skal spesialisere seg på. En vidtgående, planlagt spesialisering er en altfor defensiv strategi når målgruppene er så store som de er i Oslo. At noen menigheter utvikler seg spesielt godt på ett eller noen områder uten at det ligger en sentral planlegging bak, er noe helt annet – og helt naturlig. Det har folk benyttet seg av i mange år uten noen formalisering. Nye tilbud kan bygges opp uten å forandre grenser, både i form av samarbeid mellom selvstendige menigheter og ved at fellesråd og bispedømmeråd gjør en innsats for å gjøre det lettere for menigheter å lære av andre menigheter som arbeider godt på bestemte områder. Det er å tenke offensivt.
   
   
4. Forslagene vil svekke følelsen av lokal menighetstilhørighet, noe som også kan gå ut over gaver og frivillig innsats.
   En struktur med storsokn som består av mange av dagens sokn (menigheter), vil svekke folks lokale tilhørighet til en menighet og dens kirke. Det følger både av at menigheten vil miste sitt eget folkevalgte menighetsråd, og av den foreslåtte spesialiseringen mellom menigheter. Både villigheten til å støtte menighetsarbeidet med gaver og lysten til å bidra med frivillig arbeid vil trolig bli skadelidende når den lokale forankringen bli mer uklar. Dessuten er det i en storby som Oslo, der mange forhold oppleves som svært omskiftelige, og rotløshet ikke er et ukjent fenomen, i seg selv verdifullt å bevare lokal tilhørighet knyttet til historiske menighetsgrenser. I en folkekirke er stabilitet på dette området spesielt viktig.
   
   
5. Heller ikke bydelene er naturlige grenser for kirkesokn i Oslo.
   Det minst drastiske av de tre forslagene lar soknegrensene følge bydelsgrensene, slik at Oslo i stedet for 57 sokn får 15 sokn. Også dette alternativet rammes fullt ut av innvendingene ovenfor. Dersom soknegrensene skal følge bydelene, melder dessuten spørsmålet seg om enhver endring av bydelsinndelingen også vil bety en endret kirkelig inndeling i Oslo.
   
   
6. Dersom det noen steder er lokale ønsker om og behov for mindre endringer i soknestrukturen, bør slike gjennomføres uten å gjøre drastiske endringer for hele byen.
   Det kan her være snakk om å slå sammen enkelte menigheter eller å justere noen grenser. Når det gjelder Frogner menighet, har vi imidlertid ingen forslag i denne retning.