Frogner menighet, Oslo  
Åpningssiden med hovedmeny   Ansatte   Barn, ungdom  
Gudstjeneste   Kalender (hva skjer?)   Menighetsrådet  
 

 

Tidl. andakter og prekener mens kirken er stengt under korona-krisen 2020:
19. mars
22. mars
26. mars
29. mars
2. april
5. april
9. april
10. april
12. april
16. april
 
 
 

Preken 2. søndag i påsketiden - 19. april 2020 ved sokneprest Rut Ugland
Til utskriftsvennlig versjon

Johannes 21, 1-14
1 «Jesus åpenbarte seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til:  2 Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der.  3 Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting.
     4 Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han.  5 «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de.  6 «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått.  7 Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen.  8 De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
     9 Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10 «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11 Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12 Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13 Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
    14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.»


Bibelfortellingene fra tiden etter påske – forteller historien om de møtene Jesus hadde med disiplene og vennene etter oppstandelsen. Og – det er noe sterkt og berørende ved situasjonene som beskrives.

 
De gjenspeiler en begynnende og nølende tro – på det de enda ikke helt tør å tro på…, nemlig en levende og sterk og virkekraftig Jesus! Levende og virksom på en annen måte – enn det de vanligvis kjente til.

 
Han var annerledes – og samtidig gjenkjennelig!
 

Den oppstandne Jesus kom og ble borte igjen – flere ganger på rad. Plutselig var han der – for så å bli borte igjen.. Han møtte dem midt i det dagligdagse – på veien da de var ute og gikk – mens de dro fiskegarn – og hadde tent bål på stranden for å grille kveldens fangst.
 
Når vi leser historien i dag tenker jeg at – det kan ikke ha vært lett å være Jesu disippel i tiden etter påske. Korsfestelsen og alle hendelsene som første frem til den – må ha vært både skremmende og forvirrende for disiplene. Hva i all verden skulle de nå tro – og hva i alle verden skulle de nå gjøre.

 
Var det sant det som kvinnene fra graven hadde fortalt om møtet med den oppstandne – og hvor gikk veien videre…?
 
I mangel på andre svar hadde disiplene vendt tilbake til det de kunne best og var mest trygg på – nemlig fisket på Tiberiassjøen. Men heller ikke det går visst helt på skinner mer – for de er ute hele natten uten å få noe som helst.
 
Men da – plutselig – står Jesus der igjen: Kast noten ut på den andre siden av båten. I all verden?? Som om det skulle hjelpe!! Jesu budskap er tydelig: Prøv på nytt! Ikke gi opp! De gjør som han sier og underet skjer: Garnene fylles til randen med fisk!!
 
Vi kan lett kjenne oss igjen i det som beskrives. For – det er lett å gi opp når ting går oss i mot – når vi mister noen eller noe vi er glad i. Når ting blir annerledes enn det vi hadde ønsket – og resultatene vi hadde håpet på uteblir.
 
Men da er det at Jesu stemme lyder til oss: Ikke gi opp – prøv på nytt!
 
Vi lytter til stemmen, reiser oss og retter ryggen – og opplever på underlig vis at vi er sett av Gud og velsignet av ham som har overvunnet alle naturens lover og hindre – og som gir oss nåden – og det nye livet – der ingenting er umulig..!
 
Disippelen Peter hadde sviktet Jesus. Frykten hadde ødelagt for troen. Den natten da Jesus ble tatt til fange og dømt til døden, hadde Peter tre ganger bannet på at han ikke kjente ham.
 
Derfor må Peters fortvilelse ha vært enorm – da sjokket kom og Jesus døde.

Skyldfølelse, svik, selvforakt. Peters bør må ha vært tung å bære.
 
Men Peter får nye sjanser. For løpet er likevel ikke kjørt! Det umulige blir mulig, slik det bare kan skje der hvor Jesus er til stede. Enda engang – ansikt til ansikt – får Peter anledning til å bekrefte troen og tilhørigheten til Jesus.
 
Evangeliet til oss denne første søndagen etter påskedag – handler om dyp kjærlighet og gjenoppretting av brutt tillit.
 
Nådens evangelium er at Gud også bruker det som var ødelagt og gått i stykker til å løfte frem sin kjærlighet og gavmildhet. Fornyet tro og tomme garn – som blir stappfulle av fisk!!
Kirkevindu i hollandsk småby. Foto: Rut Ugland.

Kirkevindu i Hollandsk småby ved Nordsjøkysten.
Foto: Rut Ugland.