Januar 2007:

Arne Slørdahl ny kapellan i Frogner

- En prest skal bekrefte troen hos folk

Den nye kapellanen i Frogner og Bygdøy menigheter kan med større rett enn mange andre kalles en sekstiåtter. Men 1968 er ikke for ham først og fremst studentopprørets år, 1968 er det året han selv kom til verden. Dermed gjorde han sine viktigste studenterfaringer i 1990-årene. I et teologistudium er det mye teori. Arne Slørdahl sørget for å balansere teorien med praktisk menighetsarbeid i Tonsen. Der var han ungdomsarbeider, blant annet som hovedleder for Tensing-koret med ansvar for musikal. Et halvt år tok han også helt pause i studiene for å være kateket. Erfaringene fra konfirmantkull på 150 ungdommer kan komme godt med når han i Frogner og Bygdøy vil være den av de tre prestene som skal ha et spesielt ansvar for barne- og ungdomsarbeidet.

- Hvis du har hatt ansvar for et Tensing-kor, må vel det bety at musikk er viktig for deg?

- Ja, og i min ungdom spilte jeg mye trompet. Jeg øvde iherdig og tenkte faktisk på å bli musiker. Men jeg fant snart ut at det å satse på Musikkhøgskolen ble for krevende, og så ble det teologi på Menighetsfakultetet i stedet. Etter hvert har jeg også vært borti andre instrumenter, som piano og slagverk. Og i gudstjenesten er jeg glad for å kunne messe liturgiske ledd.

Fra Kristiansund til Frogner

Etter studiene var Slørdahl vikarprest i Rødtvedt menighet i Oslo før han i 1997 kom til Markus og Lovisenberg. Så selv om han er født og oppvokst i Kristiansund, - et meget godt sted å vokse opp, som han sier, har han for lengst slått rot i Oslo. Nå bor han sammen med sin kone og en liten datter på nesten to år i Markus menighetshus i Schwensens gate. Familieforøkelse er ventet i februar. Og til sommeren flytter prestefamilien inn i den ledige presteleiligheten på Bygdøy.

- Betyr det at du mest skal være Bygdøy-prest i forhold til Frogner?

- Nei, jeg er ansatt i Frogner og Bygdøy menigheter, og selv om jeg skal bo på Bygdøy, betyr ikke det at jeg først og fremst skal være prest for Bygdøy. Prestetjenesten i de to menighetene skal fortsatt ivaretas i fellesskap av alle de tre prestene, og i den grad jeg skal ha noe hovedansvar, vil det være for barn og unge, uavhengig av om det er i Frogner eller Bygdøy, sier Slørdahl.

Selv om det nå blir boende en prest på Bygdøy, betyr altså ikke det en tilbakevending til den ordningen som var da Bygdøy hørte til Skøyen prestegjeld. Den gangen hadde presten som bodde i den leiligheten som Slørdahl snart flytter inn i, stipulert 75 % av sin tid til Bygdøy og resten til Skøyen. Da Bygdøy menighet etter eget ønske for noen år siden ble overført til Frogner prestegjeld, og den totale presteressursen for Frogner og Bygdøy ble redusert fra 3,75 stillinger til 3 stillinger, falt samtidig øremerkingen av noen av disse stillingene til Bygdøy bort.

- Har du noe forhold til Frogner fra før?

- Jeg kan nok ikke skryte på meg så mye der. Fra litteraturen kjenner jeg Saabye Christensens ungdomsskildringer derfra, og selv har jeg hatt litt slekt der. Gjennom det felles opplegget for konfirmanttiden i domprostiet har jeg også stiftet bekjentskap med konfirmanter fra Frogner. Og jeg kjenner prestene og organisten. Men selve Frogner-strøket har jeg ikke så mye personlig erfaring fra. Jeg har trivdes i strøket rundt St.Hanshaugen, og jeg tror jeg kommer til å like Frogner også. Jeg liker gatene og er tiltalt av arkitekturen.

Kontakt med konfirmanter krever ekthet

- Hvilke ønsker har du for ditt virke i Frogner?

- Jeg har en grunnholdning om at det i begynnelsen er viktig å føle seg litt fram og bli klar over hvilke forventninger som eksisterer. Jeg kommer ikke med noen store prosjekt som jeg ønsker å presse i gang sånn med det samme. Men noe av det som ligger meg på hjertet, er kontakt med skoler, og ikke minst et konfirmanttilbud med god kvalitet i undervisningen.

- Hva legger du da i kvalitet?

- Konfirmantundervisningen må være pedagogisk god, den må oppleves som aktuell, og den må gi konfirmantene et kjennskap til kirken som får dem til å føle at de hører til der. Konfirmanttiden er en unik sjanse til å gi slike opplevelser.

- Hvilke arbeidsoppgaver setter du mest pris på som prest?

- Her kan jeg gjerne fortsette å snakke om konfirmantarbeidet og kontakten med den aldersgruppen. For slik kontakt krever ekthet, det nytter ikke å komme med noe som ikke er jordnært. Jeg er også glad i dåpsarbeid, kontakten med foreldre og dåpssamtaler. Opplevelsen av å få barn er litt religiøs, troen kan komme nærmere da. Videre er jeg glad i å forrette gudstjenester, og særlig den liturgiske biten. Jeg kan vel karakterisere meg som en breddetype som liker det meste i prestegjerningen. Det er en enorm variasjon i dette yrket, fra det å være til stede i menneskers sorg til å drive med papirarbeid.

- Hvordan ser du på den pågående statskirkedebatten?

- Jeg tror at folkekirken kommer til å bestå uavhengig av utfallet av denne saken. Folkekirke kan riktigbok lett bli et svada-begrep, jeg liker bedre å si at det er viktig med en kirke for folket. Når det gjelder selve statskirke-spørsmålet, ser jeg det prinsipielt vanskelige i en slik ordning, og jeg stemte mot da saken var oppe i menighetsrådet - og kom i mindretall der. Men dette ordningsspørsmålet er ikke avgjørende viktig for meg.

Ikke all tro er så synlig

- Er vi på vei mot en avkristning i Norge? Hva er egentlig religionens plass i dag?

- Mange tall for religiøs aktivitet går ned, det er riktig. Samtidig tror jeg vi i dag også opplever en religiøs sjenanse hos folk, og det er en stor kommunikasjonsutfordring for kirken. Det er mye tro som en ikke ser til daglig. For meg er det viktig å bekrefte den troen som er hos folk. Det er noe av det som er det positive ved dåpssamtaler. Mange har en tro, selv om den ikke nødvendigvis er så dogmatisk tydelig. Og da må en prest bekrefte den før en kan få folk inn i et menighetsfellesskap. Det er mange fordommer blant folk om hva en menighet er.

- Er det etter din mening mange ekskluderende trekk ved et vanlig menighetsliv, eller er de fordommene du nevner, stort sett ubegrunnet?

- Det danner seg lett enkle oppfatninger, f.eks. om prester som bare er opptatt av sex. Jeg kjenner ikke disse prestene. Noe liknende kan også sies om menighetslivet.

- Hva kan folk som tilhører de såkalt indre sirklene i en menighet, gjøre for å motvirke eventuelle fordommer?

- Jeg tror noe av det viktigste er måten man omtaler dem på som ikke tråkker ned kirkene. Ikke kall dem kirkefremmede eller ikke-kristne. Ord skaper virkelighet. Selv bruker jeg konsekvent "kristen" om alle som er døpt, hvis de da ikke selv tar avstand fra det. Det er en sosiologisk størrelse - og så blir det opp til Gud å se i deres indre. Andre merkelapper kan være ekskluderende.

- Hva skal man egentlig med kristendom i dag?

- Det er jo ikke noe man trenger materielt. Men kristendommen gir en livsfortolkning og en tilhørighet som går utover det vitenskapen eller forbrukersamfunnet kan gi oss.

- Har du som prest hatt bruk for det du i et mangeårig studium lærte av teoretisk teologi, eller er praktiske og mer mellommenneskelige spørsmål viktigere i det daglige?

- Det kan nok være en fare for at det fagteologiske kommer litt i bakgrunnen. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til teologisk fordypning. Det er samtidig vanskelig å skille ut bestemte kunnskaper som har vært til nytte, det er mer snakk om en modningsprosess der teori og praksis må knyttes sammen.

- Hva har jeg nå glemt å spørre deg om som du gjerne vil få sagt?

- Du må få fram at jeg gleder meg til å komme til Frogner og Bygdøy, selv om det ikke er en stilling som jeg har søkt. I forbindelse med en omorganisering av prestestillinger i Oslo domprosti, med en viss samlet nedbemanning, ble jeg spurt om å ta denne stillingen, som var ledig etter at Sivert Angel sluttet. Jeg ser virkelig fram til å begynne den 16. januar!

Og under høymessen i Frogner kirke søndag 21. januar innsettes Arne Slørdahl i sin nye stilling. Velkommen skal han være!

Av Jardar Seim, 11. januar 2007.