Kirkeåret

I kirken er årsrytmen annerledes enn i det vanlige kalenderåret. Kirkeåret begynner med adventstiden, tiden for forberedelsen til å ta imot Jesus. Neste hovedmarkering i kirkeåret er julen, feiringen av Jesu fødsel. Deretter følger åpenbaringstiden. Tekster og temaer for gudstjenestene i denne tiden er preget av spørsmålet om hvem Jesus er og hva han betyr for de menneskene han møter. Fasten er den store forberedelsestiden foran påsken. Påsken er den eldste av kirkens høytider med Jesu inntog i Jerusalem, Jesu siste måltid med disiplene, hans korsfestelse, død og oppstandelse. I f.eks. den ortodokse kirke er påsken den høytiden som har størst deltakelse av folk flest i feiringen, på linje med julen hos oss. Mellom påsken og pinsen ligger Kristi himmelfartsdag. Pinsen feires på den 50. dag etter påske til minne om Den Hellige Ånds komme til jorden, og betegnes også som kirkens fødselsdag. Den lengste perioden i kirkeåret går fra pinse til advent og kalles treenighetstiden. I denne perioden ligger det enkelte søndager med egne navn, som Bots- og bededag og Allehelgensdag. Ellers kalles de enkelte søndagene i denne perioden "søndager etter pinse", f.eks. "12. søndag etter pinse".

Til de forskjellige periodene og dagene i kirkeåret hører bestemte farger (liturgiske farger):

• Adventstiden: Fiolett

• Juletiden (t.o.m. Kristi åpenbaringsdag):  Hvitt

• Andre juledag (Stefanusdagen): Rødt

• Åpenbaringstiden (t.o.m. Fastelavnssøndag): Grønt

• Fastetiden (Askeonsdag-langfredag):  Fiolett.

• Maria budskapsdag regnes ikke til fasten. Liturgisk farge den dagen: Hvitt.

• Påsketiden (fra påskenatt/-dag til 6. søndag etter påske): Hvitt

• Pinse: Rødt

• Treenighetstiden: Grønt

• Spesielle dager:

  1. og 17. mai: Grønt

  Sankthans (Jonsok)^*: Hvitt

  Aposteldagen (6. søndag etter pinse): Rødt

  Olavsdagen (Olsok)^**: Rødt

  Bots- og bededag: Fiolett

  Allehelgensdag: Hvitt
   

  ^*Sankthansdag - til minne om døperen Johannes - er 24. juni. Sankthansaften den 23. juni er høytidsaftenen før sankthansdag (på samme måte som julaften er høytidsaftenen før juledag). Sankthansaften, også skrevet St. Hansaften, kalles også Jonsok (både Hans og Jon er kortformer av Johannes). Jonsok kommer av "Jóns-vaka", som er  sammensatt av Jón (en gammelnorsk form av Johannes) og "vaka", oversatt fra det latinske "vigilia" (våking), som brukes om gudstjenesten om kvelden eller natten før en kirkelig festdag (vigilie).

   ^**Olsok betyr - tilsvarende som for Jonsok - egentlig høytidsaftenen før Olavsdagen. Olav den hellige falt på Stiklestad 29. juli, og dermed skulle olsok være 28. juli om kvelden (og natt til 29. juli). Men olsok har etter hvert kommet til å bli brukt om selve Olavsdagen den 29. juli.

Til toppen