Hva skjer nå?

Kontorforholdene i Frogner kirke har vært kummerlige i mange år. Lenge har forbedringer vært stilt i utsikt fra Kirkelig fellesråd i Oslo, som er det lovpålagte samarbeidsorganet for Den norske kirkes menigheter i Oslo, og som kanaliserer de økonomiske midlene som kommunen har ansvaret for å skaffe til veie. Endelig ser det ut til at noe skal skje. Det foreligger nå en rammesøknad, som er til behandling i Plan- og bygningsetaten i kommunen. Før den avgjøres der, skal den til uttalelse i bydelen.

Etter at rammesøknaden hadde ligget ca. 4 måneder ubehandlet hos Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, fant man i mars 2009 ut at den hadde noen mindre mangler. Dermed ble den tilbakesendt til arkitektkontoret. Med andre ord, saken drar lenger ut i tid. Spørsmålet melder seg unektelig: Hvordan er det mulig at en kommunal etat først den 6. mars 2009 fant ut at en søknad som ble mottatt 7. november 2008, foreløpig ikke kunne behandles pga. visse mangler? Samtidig gav Plan- og bygningsetaten arkitekten en frist på 30 dager. Hva om den kommunale etaten hadde gitt den samme fristen til seg selv for å se på søknaden etter at den ble mottatt? Etter denne beklagelige forsinkelsen fra kommunens side ble de etterlyste tilleggsopplysningene innsendt den 25. mars 2009.

Det foreløpige siste etter påsken 2009 er at det på grunn av uklare reguleringsbestemmelser nå må søkes om en dispensasjon som medfører nytt nabovarsel - og dermed enda en forsinkelse. Skal vi gratulere eller kondolere Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune? Vi kan bare håpe på bedre framdrift fra kommunens side heretter. 

I en rammetillatelse er det først og fremst bygningsvolum, høyder og fasader som skal godkjennes. Endring av kirkebygg skal godkjennes av biskopen, og Oslo biskop godkjente forprosjektet i brev av 23. oktober 2008. Siden Frogner kirke står på Riksantikvarens liste, skal også Riksantikvaren uttale seg. I brev av 12. september 2008 har Riksantikvaren anbefalt prosjektet: "Riksantikvaren mener at tilbygget, slik det nå er vist, vil være en god tilføyelse til Frogner kirke, og kan tilrå tiltaket." Prosjektet er dermed kommet inn i et godt spor, og det er bare å håpe at den kommunale behandlingen av rammesøknaden ikke trekker for langt ut i tid, siden pengene til tilbygget alt er bevilget. Foreløpig lar det seg likevel ikke gjøre å si noe om når byggingen kan ta til.

Også i 2005 ble det utarbeidet en rammesøknad, som biskopen gav sin foreløpige godkjennelse. Men da verken Riksantikvaren eller bydelen støttet forslaget, og Plan- og bygningsetaten avslo å behandle søknaden, valgte Kirkelig fellesråd i Oslo å begynne forfra med et nytt forprosjekt, som tar hensyn til innvendinger fra den første runden, og som i større grad er tilpasset kirkens nåværende arkitektur. Dette prosjektet er utarbeidet av arkitekt Svein Gommerud ved Jan Bauck arkitektkontor AS.

Tilbygget vil få tre etasjer, foruten kjelleretasjen, og bygges sammen med det nåværende kontorbygget. Når bygget er realisert, vil det gi gode kontorer for de ansatte i Frogner og Bygdøy menigheter, foruten møte- og samtalerom og resepsjon.  

Skissene som vises på denne siden, er fra oktober 2008. Den øverste første viser fasaden mot sør, der det nåværende kapellet sees på høyre side av kirkens kor, med det nye kontortilbygget på venstre side, med samme høyde som kapellet. Skissen nedenfor viser fasaden mot vest. 

Kontorsituasjonen tidligere

Frogner kirke ble innviet i 1907, og da var det ikke vanlig å bygge kontorer sammen med kirkene. Og selv om kirkebøker også den gangen skulle føres, og prestene måtte snakke med folk som skulle melde barn til dåpen eller gifte seg, var kontorbehovet beskjedent i forhold til i dag. Det het heller ikke menighetskontor, men sogneprestkontor. Gjennom årene har kontorforholdene variert mye. I 1928 ble kontoret flyttet fra menighetshuset (Schafteløkken), der sognepresten da bodde, til kirkens sakristi. Etter krigen ble dåpssakristiet tatt i bruk som kontor, og dåpsbarna ble henvist til kapellet, som hadde stått ferdig i 1939. Fra begynnelsen av 1950-årene arbeidet menighetsrådet  for å få bedret situasjonen. I sin visitastale i 1963 understreket biskop Johannes Smemo de skrale kontorforholdene i Frogner menighet. Menighetsrådet engasjerte arkitekt Rolf Tønsager til å utarbeide planer. De ble lagt fram i 1964, og i 1966 ble det kontorbygget vi nå har, tatt i bruk. Samtidig ble kjelleretasjen, der det før var koksrom og fyrrom, fullt utgravd, slik at menigheten fikk to "kirkestuer", der mange av menighetens aktiviteter fikk sitt tilholdssted. Det ble også innredet kjøkken, arkivrom og toalett.

Etter hvert ble dette kontorbygget mer og mer utilfredsstillende. Kontorene er for få, de er for små, de har diverse svakheter, f.eks. manglende ventilasjon, også i rom som ikke har vindu som lar seg åpne. Det er heller ingen resepsjon. Da det var visitas i 2002, uttalte biskop Gunnar Stålsett om kontorsituasjonen: "Arbeidsforholdene er miljømessig uakseptable." Det positive med kontorene er at de har en gunstig beliggenhet ved å være direkte tilknyttet kirkebygningen, og at de ligger sentralt i Bygdøy allé.

Allerede i 1998 stod kontorutbedring i Frogner menighet (rehabilitering og tilbygg) som et prioritert prosjekt på Kirkelig fellesråds rehabiliteringsplan. Det har gjentatt seg senere. Og etter hvert ble det satt av beskjedne midler til forprosjektering. Men flere ganger forsvant midlene før de kunne tas i bruk. Én gang ble de overført til dekning av utgifter til en voldgiftssak i forbindelse med byggeprosessen i den nye Mortensrud kirke. Og i 2002 ble et så vidt påbegynt forprosjekt stanset i påvente av at Kirkelig fellesråd skulle avgjøre sin framtidige organisasjonsstruktur. Da en rammesøknad endelig ble utarbeidet i 2005, støtte den på motstand fra bl.a. Riksantikvaren. Og dermed er vi over i den nåværende fasen for prosjektet, som er nærmere beskrevet i venstre spalte. Det er med stor spenning og utmålmodighet Frogner menighet ser fram til en realisering av håpet om nye og bedre kontorer.