|  Orgelets historie  | Orgelets disposisjon  |  Planene for nytt orgel  |  Biskop Stålsetts anbefaling av orgelprosjektet  |  Gi en gave til nytt orgel 

Orgelet

Orgelets historie

Orgelet i Frogner kirke har 53 registre (51 klingende stemmer). Det ble bygget av J.H. Jørgensen i 1935 med elektropneumatisk traktur og registratur. 33 av stemmene stammer fra et tidligere orgel i Vår Frelsers kirke i Oslo (nå Oslo domkirke), bygget av August Nilsen, fullført i 1889 etter Nilsens død i 1885. Rundt 1960 ble 8 nybygde stemmer satt inn, noen av dem til erstatning for stemmer fra 1889-orgelet, noen som tillegg.

Da Frogner kirke ble innviet i 1907, fantes ikke det nåværende orgelgalleriet. Orgelet var plassert på sidegalleriet nær kirkens kor (alterpartiet). Dette galleriet stakk noe lenger ut enn dagens sidegalleri. Å plassere orgler på den måten var en slags motesak på begynnelsen av 1900-tallet; løsningen ble også valgt i Fagerborg og Vålerengen kirker. Riktignok advarte en autoritet som domorganist Chr. Cappelen i 1904 mot å bygge Frogner kirke på den måten, men forgjeves. Han anbefalte å bygge galleri for orgel og kor over inngangen til kirken, altså der det er i dag.

Frogners første orgel hadde 24 stemmer, og det ble etter hvert en voksende misnøye både med orgelet og plasseringen av det. Orgelet fungerte dårlig. I begynnelsen av 1930-årene gikk menighetsrådet derfor inn for at kirken måtte få et nytt orgel. I et brev fra menighetsrådet het det i 1934:

Nu er situasjonen den, at orgelet stadig må repareres. Orgelbyggeren har også uttalt, at nu går det snart ikke lenger uten en meget kostbar reparasjon, som orgelet ikke er værdt. Det hender nu endog, at det er næsten umulig å få stanset orgelet, slik at det holder på å lyde eller utstøter hyletoner på uheldige steder i gudstjenesten. Man har endog midt under høimessen måttet sende bud efter orgelreparatøren. Man er derfor klar over at et nytt orgel må anskaffes med det første.

Det første alternativet var å satse på et helt nytt orgel. Men det dukket også opp en plan om å bruke det gamle orgelet med sine 24 stemmer og utvide det med 24 nye. Det nye og større orgelet skulle plasseres på et nytt orgelgalleri over inngangen. Ønskene om å få et nytt orgel falt i tid nemlig sammen med mer omfattende planer om å forandre kirkens interiør. Disse planene ble gjennomført i 1935 og gav oss i hovedsak det interiøret vi møter i Frogner kirke i dag. Taket ble forandret fra den opprinnelige sperrekonstruksjonen til hvelvet tak, sidegalleriet ble trukket noe tilbake og et nytt orgelgalleri ble bygd.

Ingen av de alternativene for nytt orgel som her er nevnt, ble likevel gjennomført. En ny idé dukket opp. Det ser ut til at den kom fra kirkeverge Ludvig Hansen i Oslo. Kommunen hadde liggende lagret et orgel som var kassert fra Vår Frelsers kirke. Der ble det i 1930 innstallert et nytt, stort orgel der, og det gamle orgelet fra 1889 ble lagret i kasser i kjelleren. Tanken var å bruke det i den planlagte Torshov kirke (som først ble reist etter krigen). Men så uttalte de sakkyndige at orgelet ville være i største laget for Torshov kirke. Dermed oppstod idéen om å plassere det i Frogner kirke, som trengte orgel, og som hadde et stort kirkerom.

Kirkevergen regnet med at det måtte en del tilpasninger til, og at 10-12 stemmer fra det gamle orgelet ikke kunne brukes.

Menighetsrådet takket ja til dette tilbudet. Det ville bli langt billigere, og menigheten var allerede engasjert i en innsamling for å finansiere ombyggingen av kirkens interiør.

Etter en plan utarbeidet av domkantor Arild Sandvold og ingeniør Olaf Platou fikk J.H. Jørgensen i oppdrag å fjerne det gamle orgelet i Frogner kirke og bygge det nye, der det inngikk 33 av stemmene fra orgelet i Vår Frelsers kirke. De øvrige stemmene ble bygd av Jørgensen. Orgelet fikk ytterligere noen stemmer tilbygd ca. 1960.

For dagens tilstand og planene om nytt orgel, se neste spalte.

Biskop Stålsetts anbefaling av orgelprosjektet

Under sin visitas i Frogner menighet i november 2002 var biskop Gunnar Stålsett opptatt av orgelsituasjonen og arbeidet for å skaffe et nytt orgel til Frogner kirke. I sitt oppsummerende visitasforedrag uttalte han:

Anskaffelse av nytt orgel

hører også til de prioriterte oppgaver i Frogner. Det er mange orgler i denne byen som trenger renovering, og økonomien i Fellesrådet tilsier at noen vesentlig finansiering derfra ikke er i vente. Like fullt trenger dere et nytt orgel her i menigheten. Orgelet skal lyde ved gudstjenester, begravelser og bryllup i generasjoner. Folk flest tenker ikke så ofte over det, men et orgel er faktisk en viktig del av det rituelle og kulturelle livet i et lokalsamfunn. Årlig oppsøker 10.000 mennesker kirken bare i forbindelse med konserter. Ved å løfte frem dette, kan vi samtidig være med på å bevisstgjøre mennesker ikke bare på orgelets men hele kirkens betydning i bydelens liv. Jeg vil derfor benytte anledningen til å oppfordre hele menigheten til å slutte opp om arbeidet for å få et nytt orgel før jubileet i 2007. Takk til kantor Bjørn for den entusiasme han viser for orgelsaken, og ikke minst for hans lange og inspirerende tjeneste som kantor i Frogner menighet. Orgelkomiteen har mulighet for å frigjøre ressurser på alle vis og skape en ny giv i menigheten.

Til toppen

Siden orgelinnsamlingen er en del av Den norske kirkes virksomhet, kommer den inn under ordningen med skattefritak for gaver til visse formål. Ordningen går ut på at skattytere kan få fradrag i selvangivelsen for gaver på minst 500 kroner samlet i løpet av inntektsåret til formål som er godkjent for skattefradrag. Maksimalt fradrag i løpet av året er 12 000 kroner.

En betingelse for å få skattefradrag er at gaven innberettes til likningsmyndighetene av den som mottar gaven. For at dette skal kunne skje, må det oppgis fødselsnummer (11 siffer) eller organisasjonsnummer (9 siffer), samt giverens navn og adresse. Kontonummeret for gaver med skattefradrag er 1607.3474934 (Nytt orgel til Frogner kirke). De giroblankettene som ligger utlagt i kirken, kirkestuen eller på menighetskontoret, er utformet med tanke på dette. I januar vil givere som har påført slike opplysninger, få tilsendt årsoppgave med oversikt over hvilke opplysninger som er sendt Skattedirektoratet. Man får ikke fradrag bare ved å føre opp beløpet i egen selvangivelse.

Givere som ikke ønsker å benytte seg av adgangen til skattefradrag, behøver selvsagt ikke å oppgi fødselsnummer. De kan bruke egne blanketter eller nettbank. For ordinære gaver (uten skattefritak) skal helst kontonr. 1503.0803725 (Stiftelsen Orgel i Frogner kirke) benyttes.

Oslo med dårligst orgeltilstand av norske fylker

Ifølge rapporten "Vel bevart?" er Oslo det fylket der orgeltilstanden er dårligst. "Vel bevart?" er en tilstandsrapport om norske kirker utgitt av KA (Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) i november 2010. Tilstanden for orglene er der gruppert i fire klasser. I landet som helhet er tilstanden for 20,7% av orglene karakterisert som "dårlig" eller "mindre bra". I Oslo havner hele 46,6% i de to laveste gruppene. Det nest dårligste fylket er Finnmark med 38,6%. Se tabellen (gå til side 7) med fylkestallene fra KA-rapporten.

Nytt orgel?

Problemene med dagens orgel

Med et stemmetall på 53 er orgelet i Frogner kirke et forholdsvis stort orgel etter norske forhold. Måten orgelet er bygd og satt opp på, og orgelets generelle tilstand, gjør imidlertid at klangrikdommen og  variasjonsmulighetene er langt fra det en skulle vente av et så pass stort orgel. Pipematerialet stammer fra utbygginger i forskjellige tidsrom, og noe av det smelter klangmessig dårlig sammen. I orgelet er det mange deler med begrenset levetid, og mange dårlige tekniske løsninger. Selv om orgelet har flere fine stemmer, og selv om orgelbruset kan virke imponerende når det spilles for full kraft, er totalinntrykket langt under hva et slikt orgel burde kunne yte. Dessuten oppstår det stadig feil, også alvorlige feil. Når mange i menigheten ikke oppdager det under en vanlig gudstjeneste, er det fordi en av organistens oppgaver er blitt å kamuflere feil ved å begrense spillet til de delene av orgelet som til enhver tid fungerer. Flere ganger har det vært kritiske sammenbrudd i forkant av begivenheter der orgelet har en viktig rolle, slik at akuttreparasjoner har vært nødvendige, også på nattetid.

Problemene med Frogner-orgelet ble beskrevet slik i en tilstandsrapport fra domorganist Kåre Nordstoga i Oslo etter en befaring i 1994:

• Hovedproblemet med orglene fra 30-, 40- og 50-årene er å holde det funksjonelle i tilfredsstillende stand. Det elektropneumatiske system har en begrenset levetid, og når det blir nedslitt, så oppstår feil sporadisk; så fort noe er reparert, oppstår nye problemer. Slik sett har Frogner kirke vært et typisk eksempel de siste årene, det har vært brukt uforholdsmessig mye ressurser på å rette feil som likevel dukker opp igjen. Dette er en svært lite tilfredsstillende situasjon, som tilsier at det bør foretas en større investering for å bedre forholdene.

2000: Menighetsrådet nedsetter orgelkomité

Den generelt dårlige tilstanden er bakgrunnen  for at behovet for nytt orgel har vært drøftet i menigheten gjennom flere år.

Frogner menighetsråd diskuterte orgelsituasjonen på sitt møte 27. okt. 1999, der både kirkens organist Bjørn Kleppe og domorganist Kåre Nordstoga var til stede, og på rådets møte den 23. febr. 2000 ble det nedsatt en orgelkomité bestående av Bjørn Kleppe, Kristian Nordberg og Jardar Seim. Komitéen fikk i oppdrag å arbeide både med de faglige og finansielle spørsmålene som knytter seg til en orgelanskaffelse. Høsten 2003 ble komitéen utvidet med sokneprest Paul Nome. I 2005 gikk Kristian Nordberg ut av komitéen, og Liv Clemens kom inn som nytt medlem. I 2010 ble også Lise Høst medlem.

Komitéens arbeid i 2001 var av forberedende art. Det ble bl.a. innhentet en idéskisse om hvordan et nytt orgel kunne tenkes. Høsten 2001 fikk orgelkomitéen en henvendelse fra Riksantikvaren angående planene om nytt orgel, og Riksantikvarens orgelkonsulent Stein Johannes Kolnes foretok en omfattende befaring i kirken. Hans grundige rapport konkluderte med at ulike løsninger kunne tenkes: 1) Konservering av dagens orgeltilstand, 2) bygging av helt nytt orgel, 3) delvis tilbakeføring til konseptet fra August Nilsen-orgelet (deler av hans orgel fra 1880-årene).

Nytt orgel med bevaring av det som kan videreføres fra det gamle

Orgelkomitéen, med bistand fra domorganist Kåre Nordstoga, har gått inn for at det bygges et nytt orgel, men slik at det som er verdifullt av det nåværende stemmematerialet, benyttes i et nytt orgel, under forutsetning av at det kan inngå i en klanglig og musikalsk helhet med nye stemmer. Stilmessig skal et nytt orgel gå i romantisk retning, samtidig som det klanglig sett må være så variert oppbygd at det kan anvendes til andre stilarter, f.eks. barokkmusikk og samtidsmusikk. Et kompliserende element på den praktiske siden er at selve plasseringen på orgelgalleriet må (som nå) ta hensyn til de store glassmaleriene ut mot Bygdøy allé. Orgelet må ikke komme i veien for disse.

I 2002 henvendte komitéen seg til tre anerkjente orgelbyggere i Norge, Sverige og Sveits og bad dem om å komme med forslag til nytt Frogner-orgel med en størrelse omtrent som det nåværende (ca. 50 stemmer). På den måten ønsket komitéen å få uavhengige og fagkyndige prospekter som kunne vise hva slags løsninger som kunne være aktuelle. De innkomne forslagene framkom etter at orgelbyggerne hadde besøkt kirken, og forslagene ble honorert. Det var ikke en anbudsinnbydelse, for pengene mangler til en så stor investering.

2009: Et håp - men så skjedde ikke mer

I 2009 så det ut til at Kirkelig fellesråd omsider skulle engasjere seg i orgelsaken. Fellesrådet har ansvaret for at kirkene i Oslo har godt fungerende orgler, men er selv avhengig av kommunale bevilgninger. Som et ledd i det forberedende arbeidet med budsjettsøknaden til Oslo kommune for 2010 var fellesrådets bygg- og vedlikeholdskomité på befaring i Frogner kirke 28. april 2009 for å bli orientert om orgelsituasjonen.

Fellesrådet innhentet i april 2009 også en uavhengig konsulentuttalelse, der orgelsakkyndig Hans Jacob Tronshaug karakteriserte situasjonen i Frogner kirke slik:

Til tross for iherdige forsøk på å holde orgelet i drift gjennom mange år, er det nå i katastrofalt dårlig stand, og bare ca. 40 % av dets klangkapasitet kan benyttes. Det haster derfor med å finne en god løsning gjennom et nytt orgel til kirken.

Dessverre ser det ut til at denne konsulentrapporten foreløpig ble lagt i en skuff. Det kom i hvert fall ingen markering av orgelbehovet i Frogner kirke i fellesrådets budsjettsøknad av mai 2009.

2010: Mer direkte kontakt med det politiske miljøet

Heller ikke da Kirkelig fellesråd i 2010 sendte sin budsjettsøknad for 2011 til Oslo kommune, var det noe særlig orgelengasjement å spore, selv om tre kirker (deriblant Frogner) så vidt var nevnt som aktuelle for prioritering i 2011. Som en konsekvens av at det hittil er kommet så lite ut av arbeidet gjennom fellesrådet, har orgelkomitéen og menighetsrådet i 2010 valgt å legge mer vekt på direkte kontakt med de politiske myndigheter i Oslo for å få til en øremerket bevilgning. Det kom bl.a. til uttrykk ved en deputasjon som Frogner menighet hadde til bystyrets kultur- og utdanningskomité 19. oktober 2010 i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2011.

2011: Orgelet kan bli tatt ut av drift - før det er bevilget til nytt orgel

Gjennom mange år har det vært brukt betydelige arbeidskraftressurser på å holde orgelet i Frogner kirke i spillbar stand gjennom reparasjoner utover naturlig vedlikehold. Kirkelig fellesråd i Oslo varslet i slutten av januar 2011 at det kan bli aktuelt å stanse videre bruk og reparasjon av orgelet neste gang det oppstår omfattende feil. Et digitalorgel, som ble brukt som midlertidig erstatningsinstrument i Ris kirke mens det nye pipeorgelet der ble bygd, ble derfor i slutten av januar lagret i Frogner kirke og kan eventuelt få rollen som midlertidig erstatningsinstrument også der. Problemet er at det ennå ikke er satt av midler til å bestille et nytt pipeorgel til Frogner kirke, samtidig som produksjonstiden for et stort orgel gjerne er et par år.

Gi en gave og dytt orgelsaken framover!

Håpet var lenge at et nytt orgel skulle stå ferdig til kirkens 100-årsjubileum i desember 2007. Det gikk ikke. Det ble heller ikke noe av den totalrehabiliteringen av kirken som var ventet til jubileumsåret, på linje med det som var blitt flere andre jubileumskirker i Oslo til del i de foregående år. Håpet var at kirken først skulle pusses opp, og så skulle det nye orgelet komme når så var skjedd. På tross av skuffelsen over manglende bevilgninger til 100-jubileeet har likevel menigheten fortsatt å slutte opp om orgelsaken, slik det f.eks. viste seg ved kirkeofringen til nytt orgel påskedag 2011. Da kom det inn 10.000 kroner. Men selv om innsamlingen ved årsskiftet 2011/2012 hadde innbragt over 2,6 millioner kroner, er det langt igjen. For et kvalitetsorgel av naturlig størrelse for en stor kirke som Frogner, må vi regne med rundt elleve millioner kroner. Da er det tatt hensyn til at bevaringsverdig materiale fra det gamle orgelet blir inkludert i det nye. Det er et mål at orgelets "sjel" ikke skal bli borte.

Hvem er det som både har økonomiske midler og kjærlighet til Frogner kirke slik kirken kan få et orgel som både er klangmessig godt og teknisk velfungerende?

Bidrag til orgelfondet kan sendes til kontonr. 1503.0803725 (Stiftelsen Orgel i Frogner kirke). Eller ta kontakt med orgelkomitéen v/ organist Bjørn Kleppe - eller et av komitéens øvrige medlemmer: Liv Clemens, Lise Høst, Paul Nome, Jardar Seim. Midlene som kommer inn på den nevnte kontoen, er øremerket til orgel og kan ikke brukes til andre oppgaver. I 2008 opprettet Frogner menighetsråd en egen stiftelse for å forvalte de innkomne midlene, slik at det skal være absolutt sikkerhet for at de ikke kan bli brukt til andre formål. Hvis man vil ha skattefradrag for gaver, skal et annet kontonummer brukes (se forrige spalte om denne ordningen).

Årsmelding

Orgelkomitéens årsmelding for 2010 er tatt inn i menighetens årsmelding.

Innkommet til nå

Pr. 31. desember 2011 var det innkommet ca. 2,75 millioner kroner til orgelinnsamlingen. Men for å få realisert orgelplanene, må det likevel en stor offentlig bevilgning til. Det sterke lokale engasjementet gjennom flere år, og orgelets ustabile tilstand som bare blir vanskeligere og vanskeligere, burde være nok til at kommunalpolitikerne og Kirkelig fellesråd bestemmer seg for at det nå er Frogners tur når det gjelder orgler. Den siste kirkeofringen til orgelsaken var Allehelgensdag, søndag 6. november 2011. Da kom det inn kr. 14.000!

Disposisjon for orgelet i Frogner kirke

53 registre (51 klingende stemmer)